Kategorier
Skole

Har du fått bank hjemme? Ti stille og gjør leksa di.

For de 144 sårbare barna som Røde kors har snakket med er det ikke først og fremst manglende studieprogresjonen som bør gi grunn til bekymring. Det burde være slagene, sparkene og overgrepene hjemme.

At barna som hadde det vanskelig før korona har hatt det enda vanskeligere under nedstengingen har bekymret mange – også barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. 

Av den grunn har regjeringen fremmet en tiltakspakke på 400 millioner til de barna og ungdommene «som lider mest”. 

Barneombudet har reagert sterkt på at samfunnet lukket dørene på tross av Folkehelseinstituttets råd. Bekymringen har vært at de menneskelige omkostningene av nedstengningen kan bli større enn helsegevinstene. 

Og det ser vi nå: de sårbare barna har blitt overlatt til seg selv. For mange har hele perioden vært preget av krangling, slåssing og skriking. Det er i allefall det som har blitt fortalt til hjelpetelefonene, av noen av de over 15.000 barn og unge som har ringt Alarmtelefonen, Kirkens SOS, Røde Kors og Blå Kors i perioden 12. mars til 6. mai 2020. 

Alle familier har vel kranglet mer enn vanlig i disse ukene. Men for noen har intensiteten i samværet ikke bare ført til litt mere krangling. 144 av de 5860 som tok kontakt med Røde Kors i denne perioden har fortalt at de har blitt utsatt for slag, spark og overgrep.

Det er barnevernet som skal sørge for å hjelpe barn som lever under forhold som de 144 har varslet om. Ifølge Røde Kors har mange barn og unge trodd at barnevernet i likhet med resten av samfunnet har vært stengt under korona. Derfor kan det være at hendelsene blir en del av mørketallene som en studie (NKVTS- studien) fra 2019 har vist: kun 56 prosent av de voldsutsatte barna har fortalt noen om volden som skjer. Det vil si at de 55 027 barn og unge som mottok hjelp fra barnevernet i 2019, bare er toppen av isfjellet.  

Men selv om de voldsutsatte barna skulle få mulighet til å fortelle om overgrepene, er det å fortelle ingen garanti for å få hjelp. Ifølge NKVTS- studien har bare ett av fem barn som selv har fortalt eller hvor andre har meldt ifra fått hjelp av hjelpeapparatet i kommunene. 

Dette stemmer godt overens med det de som jobber i barnevernet har sagt ifra om ganske lenge nå. En undersøkelse fra 2015 utført av Fellesorganisasjonen viste at de ansatte i barnevernet «har en opplevelse av en enorm maktesløshet over ikke å ha tid til å hjelpe barn de har ansvar for godt nok».

Grasrotopprøret #heierna oppsto i 2019 som en reaksjon på Erna Solbergs uttalelse om at hun ønsket å se “flere suksesshistorier i barnevernet”, for å påpeke det politiske ansvaret det er å sørge for å gjøre slike suksesshistorier mulig. Opprøret har informert om hvordan saksbehandlerne mange steder ikke har noen mulighet til å ivareta hverken barnevernmeldingene eller barna de handler om. Det er for mange barn og saker, og alt for få ansatte. 

Utskiftingen av de ansatte i barnevernet sier sitt om arbeidsforholdene: én av fem barnevernansatte slutter hvert år – i de små kommunene slutter én av tre. 

De ansatte i barnevernet vil ha bemanningsnorm, slik at det ikke er kommunens økonomi og prioriteringer som skal avgjøre om utsatte barn får hjelp eller ikke. 

Men forslaget om bemanningsnorm ble nedstemt i Stortinget i 2019. 

Tiltakspakken på 400 millioner som regjeringen nå har satt av til de barna som ifølge Ropstad lider mest, er øremerkede midler. Øremerkingen forteller enten at informasjonsbehovet om utsatte barn er stort blant politikerne, eller at vi ikke snakker om de samme barna når vi bruker samlebegrepet “sårbare barn”. 170 millioner av tiltakspakken er øremerket tiltak for “tapt skoleprogresjon”, og kunnskapsminister Guri Melby uttalte i forbindelse med at pakken ble lagt på bordet at “sårbare elever skal ikke sakke akterut som følge av koronakrisen.” 

For de 144 sårbare barna som Røde kors har snakket med er det ikke først og fremst manglende studieprogresjon som bør gi grunn til bekymring. Det burde være slagene, sparkene og overgrepene hjemme. Og som Ropstad sier: “ vi vet at de barna og ungdommene som lider mest under koronakrisen er de som har hatt det vanskelig fra før”. 

De “sårbare “ hadde det vanskelig og trengte hjelp før korona. De trenger hjelp etter korona også. 

Alt tyder på at sjansene for det er mindre enn noen gang, siden kommunene må nedskalere- og ikke oppgradere de kommunale tjenestene som barnevernet er en del av. 

Fritt for å ikke være den som må forklare de barna som får bank hjemme at ingen bryr seg. 


(Mer om de “sårbare” i dette innlegget: https://skolemamma.no/2020/04/03/rapport-fra-en-tynnslitt-hjemmelaerer/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s