Kategorier
nasjonale prøver Skole Testing, kartlegging og vurdering

Det store skolevalget

Måten resultatene fra nasjonale prøver presenteres på gir inntrykk at det er forhold ved skolen som avgjør resultatene. I virkeligheten sier resultatene noe om helt andre ting.

 Å starte på skolen er en milepæl i livet for de fleste barn. Noen gleder seg, andre gruer seg- de fleste grugleder seg kanskje. Men muligens er skolestart et tema som opptar oss foreldre mest? I hvert fall var det mange drøftinger frem og tilbake i tiden frem mot at mitt yngste barn skulle starte på skolen, og som jeg har beskrevet i et tidligere blogginnlegg

Vi flyttet fra vår hjemkommunes urokkelige tro på prøver og testing som læringsfremmende i seg selv. Men for andre foreldre er det nettopp resultater på slike prøver som avgjør hvilken  skole de sender ungen til. 

Ikke så rart kanskje, siden resultatene på nasjonale prøver offentliggjøres fra Utdanningsdirektoratets nettsider hvert år. I Oslo har det vært et krav fra politisk hold at resultatene legges ut på den enkelte skoles informasjonssider. Det skaper en forventning om at vi foreldre skal tolke denne informasjonen som viktig. Det legger også opp til et konkurranseaspekt når det gjør det mulig å sammenlikne skoler i forhold til hverandre. Hva ellers skal vi med inngående info om hvordan hver enkelt skoles nivå ligger i forhold til landsgjennomsnittet, liksom?

Ida Søraunet Wangberg beskriver nettopp dette fokuset på resultater fra de nasjonale prøvene blant foreldre som et Oslofenomen, i sin nye bok “Skolevalget”. I forbindelse med boklanseringen sier hun i et intervju: «Jeg tror foreldre i Oslo er oppdratt av politikerne, med rangeringer og resultater, og verdien av den såkalte valgfriheten man har snakket om i årevis. Foreldrene oppmuntres til å være skoleforbrukere.» Hun bruker eksempler på spørsmål og kommentarfelt fra digitale plattformer for foreldre som understøtter påstanden – og dem er det mange av. 

Ett av dem er den populære facebooksiden til Aftenpostens “Foreldrerådet”. Der ligger det et innlegg som viser at vi foreldre er villige til å strekke oss langt for å finne den skoleløsningen vi mener er optimal for våre barn. Ett av svarene i kommentarfeltet er et godt eksempel på det Wangbergs beskriver om at Oslo- foreldre er oppdratt som «skoleforbrukere». 

I innlegget opplyser en mor om at hun skal flytte til et annet sted i Oslo eller området rundt. Akkurat hvor er sekundært, så lenge hun finner en god skole for sitt barn. Det store skolevalget skal tas. Nå ønsker hun råd fra andre foreldre: Hvor bør hun flytte for å finne en best mulig skole for sitt barn, både faglig og sosialt? Her er ett av svarene hun har fått fra en annen forelder: 

Jeg flyttet fra landet til Oslo og brukte Udir sine resultater fra nasjonale prøver for å finne riktig skolekrets. Høye resultater der gjenspeiler seg som oftest i trivsel. Vi endte opp på en skole med topp poeng og var veldig fornøyde.

Med svaret er det lagt ut lenke til Udirs nettside med den enkelte skoles resultater fra nasjonale prøver. 

Dette svaret gjenspeiler en oppfatning om at noen skoler er flinkere enn andre til å skape gode resultater på grunnlag av kvaliteten på opplæringen. Resultatene fra nasjonale prøver som «bevis» for skolens innsats for eleven, og hevder at de kan gi innsenderen et svar på hva som er «gode» og «dårlige» skoler. Høye resultater forklares også som årsak til trivsel. En logikk som tilsvarer at de skolene med lavere score og resultater har feilet i undervisningen, og at elevene ikke trives så godt.  

Det moren som svarer her kanskje ikke vet er at det ikke først og fremst er læreren eller skolens innsats som forklarer elevprestasjoner. 

En NIFU-rapport fra 2011 bestilt av Utdanningsdirektoratet fant at «et velkjent resultat fra skoleforskningen (…) er at elevenes skoleprestasjoner bedres jo høyere utdanning foreldrene har. Sammenhengen mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjoner kommer klart fram i de nasjonale prøvene på femte trinnet.» Også i år bekreftes dette av Statistisk sentralbyrås rapport om nasjonale prøver for 2019: elever med høyt utdannede foreldre gjør det best på nasjonale prøver. 

Et forskningsprosjekt har også vist at det som er enda viktigere enn foreldrenes utdanningsnivå er graden av foreldrenes engasjement, og det at vi støtter barna i skolearbeidet. 

Om de nasjonale prøvene hevder NIFU at prøvene ikke holder som kvalitetsmål i skolen fordi resultatene forenkles før de presenteres for offentligheten: «Gjennomsnittsverdiene tar ikke høyde for variasjonen innenfor mestringsnivåene og kan være direkte misvisende sammenlignet med faktiske prøveresultater. Dette kan gi seg svært uheldige utslag når grupper sammenlignes, for eksempel skoler innenfor samme kommune.»

Svaret til moren inne på «Foreldrerådet» som skulle flytte til Oslo og så seg om etter den beste skolen for sitt barn burde derfor vært:

hjelp og støtt barnet mye med skolearbeid hjemme. Skaff deg så høy utdanning som mulig. Eventuelt gi barnet nye foreldre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s