Kategorier
Skole

Barnehagedebatt på avveie

Rett før sommerferien la seg over landet, lanserte Storberget-utvalget forslag til endringer i finansieringen av barnehagene. Den siste tiden har de ansatte i barnehagekonsernene  engasjert seg i dette.. Forslagene fra Storberget vil føre til en  større kontroll av pengestrømmen i konsernene. Etter stadige avsløringer om velferdsmillioner som havner i private formuer, skulle man tro at det var ukontroversielt. En av de engasjerte er Jo Erik Øverby, daglig leder i Sjøskogbekken FUS barnehage. Den driftes av det kommersielle barnehagekonsernet FUS. Øverby hevder at han og hans kollegaer har fått et profitørstempel i panna av de som vil sørge for en større andel av barnehagetilskuddene går til barna.  

At de ansatte i kommersielle barnehager blir omtalt som barnehageprofitører, vil for de fleste være et ukjent fenomen. Men Øverbys tolkning av at kritikken  rammer de ansatte, er interessant og oppklarende. Hvis det er slik Øverbys kollegaer i de ulike konsernene oppfatter den politiske debattens kjerne, altså muligheten til å ta ut profitt på barnehagedrift, forklarer det mange av debattinnleggene fra de ansatte i barnehagekonsernene. De er nemlig preget av at de kjemper med nebb og klør for konsernledelsen sin. 

Men kritikken mot konserneierne handler ikke om de ansatte. Folk som jobber i barnehagene, kommersiell eller offentlig,  jobber alle hardt for å gi et så godt tilbud til barna som mulig. 

Kritikken handler om rammene Øverby og hans kolleger jobber innenfor. Å kritisere og ville endre at barnehagetilskudd  forsvinner vekk fra barnehagedriften og ned i eiernes lommer, burde heller Øverby anse som en mulighet og en støtte til ham og hans profesjon. Hadde konsernene brukt pengene på barnehagedrift, hadde Øverby hatt muligheten til langt flere kollegaer som kunne sørget for et pedagogisk tilbud hvor alle barn blir sett, slik han hevder han brenner for. Hvor kommer dette behovet for å beskytte konserneierne fra? 

Det overrasker meg at Øverby ikke har lest de samme skandaleoppslagene som meg. Hans arbeidsgiver har nemlig vært i medienes søkelys i flere år, på grunn av de store summene som de har ført ut av sektoren. Det brakte med seg mye oppmerksomhet da kjedens eiere tapte nesten en milliard på oljeinvesteringer, og like mye på andre investeringer. Men det er ikke den eneste investeringen konsernledelsen har brukt på andre ting enn barnehagene, blant annet har de kjøpt både luksuseiendommer og vikingskip (!). Før bemanningsnormen hadde FUS et langt høyere antall barn per ansatt i forhold til de kommunale barnehagene, i likhet med de andre konsernene, og ligger fortsatt lavt på norm. Derfor er ikke kritikken som er rettet mot FUS- konsernet uten rot i virkeligheten, slik Øverby hevder, og er heller ikke løgn eller svartmaling. 

Det er resultater av en uheldig finansieringsmodell- som gjør at de ansatte må ta ansvar for kvaliteten på tilbudet uansett hvor lite økonomisk handlingsrom de får, mens eierne kan tenke på seg selv og hva de skal kaste pengene på neste gang. 

Det er godt mulig at konsernledelsen har kommunisert til sine ansatte at kjeden ikke går med overskudd, og at Øverby baserer sine uttalelser på det. Han jobber tross alt i et konsern som har hatt mage nok til å kommunisere til ansatte og foreldre at kjeden har et ikke-økonomiske formål og at et eventuelt overskudd av driften forblir i barnehagen. Altså at konsernet drives på et ideellt grunnlag. Men hvor mange vikingskip kan et barnehagekonsern kjøpe før de ansatte lukter lunta? 

Det er bred folkelig oppslutning om å få på plass endringer som sørger for bedre kår for barnehagebarna. Det er et profesjonsansvar Øverby og alle som jobber i barnehage er forpliktet til, da barnehagens mandat er fundert på prinsippet om barnets beste. Å ta penger fra barnehagetilbudet fra barna er ikke barnets beste. Det er ikke myter uten rot i fakta som gjør at eierne i konsernet han jobber for har blitt omtalt som velferdsprofitører, det er eksemplene over bare noen få av mange som viser. Et kjapt googlesøk vil kunne gi den informasjonen han trenger. Etter det er gjort, foreslår jeg at Øverby og hans kollegaer inviterer konsernledelsen til en alvorsprat på kontoret. 

Kategorier
Barnehage Skole

Barna våre kan ikke effektiviseres!

I kjølvannet av skolestengingen er det skrevet mye om hvordan den nye situasjonen har vært en positiv erfaring for familien. En mulighet til mer tid sammen, til å være mer tilstede som foreldre, til å kunne involvere seg mer i barnas liv. Noen har kjent på gleden ved å ha tid til å lage sunn hverdagsmat fra bunnen av, andre har bakt surdeigsbrød sammen med barna. 

Not so much hjemme hos oss.

Ansvaret for hjemmeskole parallelt med hjemmekontor har gjort at tidsklemma har vært langt mer påtrengende enn i normale tider. Vi har knapt rukket å handle. Det har aldri vært så lite hjemmelaget mat som i denne perioden. Vi voksne jobber skift og bytter på å være lærer på dagen, jobbe på kvelden. 

Hver morgen har vi møtt dagen med effektivisering og overlevelse i tankene; hvordan komme smidigst mulig gjennom alle de tre blandede etappene i triathlonet med foreldreetappe, skoleetappe og arbeidstakeretappe?   

Derfor stod gleden i taket da vi fikk høre å nyhetene at skoleåpningen også skulle gjelde oss – neste uke skal vi få livet tilbake! 

Spørsmålet er hvilken skole de kommer tilbake til. Ifølge KS anslås det et tap for kommunesektoren på mellom 18 og 27 milliarder. Kommunene hadde det ikke fett fra før, og nå blir det verre hvis ikke noe gjøres. Resultatet av det vil være et tilbud til innbyggerne som er under et minimumsnivå.

I en tid der hvor det nesten ikke er mulig for kommunene å gi de lovpålagte tjenestene på grunn av dårlig kommuneøkonomi, har kommunalminister Nikolai Astrup uttalt at kommunene nå må tenke “effektivisering” og “innovasjon”.

Dette er bare fine ord for å gjøre ting litt billigere og enda litt raskere. Lærerne, barnehagelærerne og sykepleierne løp allerede fort – nå må arbeidet effektiviseres enda mer. Men hvordan har Astrup tenkt at dette skal løses? Arbeidet med barn kan ikke effektiviseres, mine barn kan ikke effektiviseres- og de er allerede innovert. Lærerne må ha den tida de trenger til å gi ungene en forsvarlig oppfølging. 

Forandringsfabrikken har gjennomført en undersøkelse blant 3000 elever, der hovedfunnet er at trygghet er essensielt for trivsel og læring i skolen. Da må også læreren ha nok tid til å kunne sikre at ungene er trygge – dersom de tvert imot møter en lærer som har flere oppgaver enn tid til å løse dem, så vil ikke forutsetningene for å skape trygghet være til stede. 

Og hvem går det utover?

Barna i barnehagene. Og elevene på skolene. VÅRE barn! 

Våre unger som fra før av hadde alt for få ansatte på barnehageavdelingen sin. 

Våre barn som nå får enda mindre muligheter til oppfølging og læring på skolen. 

Under koronastenging har alle vært bekymret for de “sårbare barna”.  Men nå som de sårbare barna skal tilbake til skolene, er omsorgen borte. Om bare skoler, barnehager, barnevern, eldreomsorg hadde fått en brøkdel av det næringslivet har fått i redningspakker under koronakrisen, hadde mye vært gjort. 

Lærerne i barnehager og skoler gis ansvaret for å ivareta barn som vi nå alle er enige om har ekstra behov for å bli sett, hørt og ivaretatt. 

Myndighetene krever samtidig  at barnehagene og skolene både ivaretar de pålagte smitteverntiltakene – OG at barna skal møte en hverdag hvor kravene til  innholdet er det samme som før. 

Det gis ikke ekstra tilskudd til flere lærere eller andre ansatte- og det på tross av at en stor del av arbeidsstokken ikke kan komme på jobb, fordi de selv er i risikogruppen. 

Det kan bety at det nå er færre ansatte tilstede for barna enn det er under normale tider. 

Samtidig har det private næringslivet nå mottatt redningspakker med beløp av en annen verden. For vi vil vel ikke miste Espresso House – som mottok 4 millioner i tilskudd- bare i mars måned.  

Det er høye tanker om hva innovasjon kan tilføre skoler og barnehager – her ser det også ut til at magi bør føres på lista over hva kommunalministeren råder kommunene til å satse på. 

Det er ikke med lett hjerte jeg sender barna mine tilbake til en skole som kanskje ikke har muligheter til hverken å drive med smitteverntiltak eller kan tilby et godt læringsmiljø. 

Blir det hjemmeskole på oss i tiden som kommer allikevel? 

Kategorier
Barnehage korona Skole

Noen voksne må komme

Jeg er intervjuet i Aftenposten og på P4 vi dag.

Der uttaler meg hovedsaklig om barnehageåpningen. Har du barn i barnehagen og trodde at myndighetene har sikret at smitteverntiltakene gjennomføres overalt?

Da må du tro om igjen- dette kan du lese mer om i blogginnlegget «https://skolemamma.no/2020/04/20/i-kohortens-tid/

Snart skal barna mine starte på skolen igjen.

Jeg er ikke bekymret for at de skal bli smittet.

Jeg har bare lyst til at den strategien som regjeringen har lagt opp til med gradvis smitte skal la seg gjøre.

Den strategien som er valgt fordi alternativet – full smittespredning og et helsevesen og samfunn som kollapser – er så mye dårligere.

Denne situasjonen krever tydeligere retningslinjer og nok ansatte i barnehager og skoler.

Ansatte som ikke bare skal drive med smittevern – de skal ivareta barna våre også.

Noen voksne må komme nå.

Les intervju i Aftenposten:

https://www.aftenposten.no/norge/i/GGLvB6/full-forvirring-rundt-smittevernreglene-i-barnehager-noen-har-seks-barn-pr-gruppe-mens-andre-har-ni-barn?

Intervju i P4: https://www.p4.no/nyheter/forvirring-rundt-smittevernregler-i-barnehager/artikkel/799672/?fbclid=IwAR3YFXdpVwMrWcdUMbQ7sSpKAOMVHb1h8Q2yJZhfhEk9n9Blh4fkX0RQ-Ls