Kategorier
Skole

Barnehagedebatt på avveie

Rett før sommerferien la seg over landet, lanserte Storberget-utvalget forslag til endringer i finansieringen av barnehagene. Den siste tiden har de ansatte i barnehagekonsernene  engasjert seg i dette.. Forslagene fra Storberget vil føre til en  større kontroll av pengestrømmen i konsernene. Etter stadige avsløringer om velferdsmillioner som havner i private formuer, skulle man tro at det var ukontroversielt. En av de engasjerte er Jo Erik Øverby, daglig leder i Sjøskogbekken FUS barnehage. Den driftes av det kommersielle barnehagekonsernet FUS. Øverby hevder at han og hans kollegaer har fått et profitørstempel i panna av de som vil sørge for en større andel av barnehagetilskuddene går til barna.  

At de ansatte i kommersielle barnehager blir omtalt som barnehageprofitører, vil for de fleste være et ukjent fenomen. Men Øverbys tolkning av at kritikken  rammer de ansatte, er interessant og oppklarende. Hvis det er slik Øverbys kollegaer i de ulike konsernene oppfatter den politiske debattens kjerne, altså muligheten til å ta ut profitt på barnehagedrift, forklarer det mange av debattinnleggene fra de ansatte i barnehagekonsernene. De er nemlig preget av at de kjemper med nebb og klør for konsernledelsen sin. 

Men kritikken mot konserneierne handler ikke om de ansatte. Folk som jobber i barnehagene, kommersiell eller offentlig,  jobber alle hardt for å gi et så godt tilbud til barna som mulig. 

Kritikken handler om rammene Øverby og hans kolleger jobber innenfor. Å kritisere og ville endre at barnehagetilskudd  forsvinner vekk fra barnehagedriften og ned i eiernes lommer, burde heller Øverby anse som en mulighet og en støtte til ham og hans profesjon. Hadde konsernene brukt pengene på barnehagedrift, hadde Øverby hatt muligheten til langt flere kollegaer som kunne sørget for et pedagogisk tilbud hvor alle barn blir sett, slik han hevder han brenner for. Hvor kommer dette behovet for å beskytte konserneierne fra? 

Det overrasker meg at Øverby ikke har lest de samme skandaleoppslagene som meg. Hans arbeidsgiver har nemlig vært i medienes søkelys i flere år, på grunn av de store summene som de har ført ut av sektoren. Det brakte med seg mye oppmerksomhet da kjedens eiere tapte nesten en milliard på oljeinvesteringer, og like mye på andre investeringer. Men det er ikke den eneste investeringen konsernledelsen har brukt på andre ting enn barnehagene, blant annet har de kjøpt både luksuseiendommer og vikingskip (!). Før bemanningsnormen hadde FUS et langt høyere antall barn per ansatt i forhold til de kommunale barnehagene, i likhet med de andre konsernene, og ligger fortsatt lavt på norm. Derfor er ikke kritikken som er rettet mot FUS- konsernet uten rot i virkeligheten, slik Øverby hevder, og er heller ikke løgn eller svartmaling. 

Det er resultater av en uheldig finansieringsmodell- som gjør at de ansatte må ta ansvar for kvaliteten på tilbudet uansett hvor lite økonomisk handlingsrom de får, mens eierne kan tenke på seg selv og hva de skal kaste pengene på neste gang. 

Det er godt mulig at konsernledelsen har kommunisert til sine ansatte at kjeden ikke går med overskudd, og at Øverby baserer sine uttalelser på det. Han jobber tross alt i et konsern som har hatt mage nok til å kommunisere til ansatte og foreldre at kjeden har et ikke-økonomiske formål og at et eventuelt overskudd av driften forblir i barnehagen. Altså at konsernet drives på et ideellt grunnlag. Men hvor mange vikingskip kan et barnehagekonsern kjøpe før de ansatte lukter lunta? 

Det er bred folkelig oppslutning om å få på plass endringer som sørger for bedre kår for barnehagebarna. Det er et profesjonsansvar Øverby og alle som jobber i barnehage er forpliktet til, da barnehagens mandat er fundert på prinsippet om barnets beste. Å ta penger fra barnehagetilbudet fra barna er ikke barnets beste. Det er ikke myter uten rot i fakta som gjør at eierne i konsernet han jobber for har blitt omtalt som velferdsprofitører, det er eksemplene over bare noen få av mange som viser. Et kjapt googlesøk vil kunne gi den informasjonen han trenger. Etter det er gjort, foreslår jeg at Øverby og hans kollegaer inviterer konsernledelsen til en alvorsprat på kontoret. 

Kategorier
Barnehage Skole

I kohortens tid

Om noen dager åpner skolen for de minste trinnene.

Ikke alle er trygge på den kommende oppstarten.

Ifølge en undersøkelse fra NRK sier en av fire foreldre at de kommer til å holde barna sine hjemme når de og skolene åpner. Ytterligere 13 prosent er usikre. NRK har skrevet om trebarnsmoren fra Sandnes som er redd for at smitten kommer til å eksplodere når barnehager og skoler åpnes igjen, og som kommer til å holde barna sine hjemme inntil hun ser at «alt går som det skal».

«Ubegrunnet frykt», sier barneombudet.

«Så lenge gjenåpning av barnehager og skoler kan gjennomføres på en smittevernfaglig forsvarlig måte er det ingen grunn til å være utrygg», sier de som kan dette. 

Og rapporten fra Folkehelseinstituttets hevder jo at så lenge tiltakene som er utformet følges, vil vi fortsatt ha gode muligheter til å holde smitten under kontroll. 

Så langt så greit – og som foreldre må vi vel kunne stole på at tiltakene som smittevernekspertene har sagt er helt nødvendige, vil bli fulgt nå når barna våre skal tilbake til barnehager og skoler? 

Eller?

På mandag åpnet barnehagene igjen for første gang siden koronalockdown. 

Myndighetene har på  kort tid levert omfattende smittevernveileder til barnehagene, og barnehageansatte har jobbet helg og natt for å kunne tilby et trygt, smittevernet og godt omsorgsmiljø for å imøtekomme kunnskapsminister Guri Melbys beskjed: 

“Foreldre, barn og ansatte skal være trygge på at åpningen skjer på en forsvarlig måte.” 

Veilederen beskrev tiltak for hvordan smitte kan bekjempes. Blant annet skulle barn være i kohorter ( grupper ) på tre barn pr. ansatt for de små barna og seks pr. ansatt for de over tre år.

Så kom det en presisering om at kohortene kan overstiges: “Det er noe rom for fleksibilitet innenfor en kohort (for eksempel +/ – ett barn) og mellom samarbeidende kohorter».

Full forvirring. Hva betyr denne fleksibiliteten i praksis? Var ikke smitteverntiltakene nødvendige allikevel?

Interesseorganisasjonen for private barnehager (PBL) har på forhånd bredt grunnen for å tolke tiltakene bredt.

Lenge før smitteverntiltakene var presentert gikk PBL til ekspertgruppen med anmodning om at de private barnehagene måtte få lov til å drive med lavere bemanning enn det de hadde før koronastenging. 

Alle som vet noe om barnehagesektoren vet at profesjonen har gitt tydelige varsler om at bemanningen i en normaltilstand er på uforsvarlig lavt nivå – noe som gjør denne forespørselen en smule umusikalsk. 

PBL tok samtidig til orde for nye ordninger som ville kreve langt flere personalressurser enn en “normaltilstand” skulle tilsi; lengre åpningstider, kvelds- og nattåpent. De insisterer på at de private barnehagene selv må få velge hvordan de vil forholde seg til smitteverntiltakene; det er da er grunn til at tiltakene kommer i en veileder?

Veiledning betyr jo ikke at det forplikter – og det er da vitterlig lagt opp til raus tolkning i det utdanningsdirektoratet kun har skrevet at kohortene kun skal gjelde som hovedregel?

Hvorfor skulle det ikke være mulig å bestemme selv hvor mange det skal være i en «kohort»?

Ingen grunn til å ta smittevernet så alvorlig at det ikke skulle være greit med litt slingring?

Og dessverre: det er akkurat dette Kunnskapsdepartementets signaler gir uttrykk for.

Det gjør at det hele må oppleves litt meningsløst for den bestemoren som i dag går på jobb for en barnehageeier som velger en «fleksibel» tilnærming til smitteverntiltakene. Hun har kanskje ni barn i sin kohort istedetfor seks – samtidig som at hun har ikke har sett de to barnebarna sine de siste ukene fordi hun har fulgt retningslinjene for de nasjonale smitteverntiltakene.

Eller for de foreldrene som har kjent på klaustrofobien de siste ukene i en trang leilighet med små barn og liten mulighet til å jobbe, og hvor både tålmodigheten for barna og samlivet har blitt satt på prøve. Nå skal barna deres tilbake til en barnehage som har tolket veilederen bredt og med muligens enda færre på jobb enn før. Sammen med omfattende krav til rutiner knyttet til smittevernrutiner vil det gi barna få muligheter til å bli sett, hørt og emosjonelt ivaretatt.

Korona og tiltakene for å hindre smittespredning har kostet enormt mye- både for mennesker og økonomi. Det har kostet psykisk helse, livskvalitet og samliv. Det har kostet folk jobben, livet og vettet.

Var alt det for ingenting, nå som barnehagene åpner og mange av de ansatte der ikke har sjans til å overholde smitteverntiltakene?

Hvor ble det av det smittevernfaglig forsvarlige og FHIs uttalelse om at alt vil være under kontroll så lenge tiltakene som er utformet følges?

De foreldrene som velger å holde barna sine hjemme av frykt for “en eksplosjon av smitte” må få en grunn til å sende barna sine til barnehagen og skolen. Det har de ikke nå.

I går kom smitteverntiltakene for skolen.

Det kan se ut til at hjemmetilværelsen blir lang for trebarnsmoren i Sandnes.

(Og: vi foreldre gjør åpenbart lurt i å spørre hvor mange barn det er per kohort i barnehagene og skolene).

https://www.utdanningsnytt.no/foreldre-korona-smitte/nesten-en-av-fire-sier-de-vil-holde-barna-hjemme-fra-barnehagen/239501?fbclid=IwAR3ReAtMpk-xMgaGhpbn5NpqGEZv6YoMNF1wboA-xWTIR_ay8ju4MqkK3NE

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Vil-apne-samfunnet-gradvis-og-kontrollert/id2697060/

https://www.pbl.no/aktuelt/tilskudd-og-barnehagedrift/barnehagene-bor-sa-raskt-som-mulig-ha-normale-apningstider/

https://www.pbl.no/aktuelt/tilskudd-og-barnehagedrift/udir-noe-rom-for-fleksibilitet-innenfor-en-kohort/