Kategorier
Skole

Har du fått bank hjemme? Ti stille og gjør leksa di.

At barna som hadde det vanskelig før korona har hatt det enda vanskeligere under nedstengingen har bekymret mange – også barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. 

Av den grunn har regjeringen fremmet en tiltakspakke på 400 millioner til de barna og ungdommene «som lider mest”. 

Barneombudet har reagert sterkt på at samfunnet lukket dørene på tross av Folkehelseinstituttets råd. Bekymringen har vært at de menneskelige omkostningene av nedstengningen kan bli større enn helsegevinstene. 

Og det ser vi nå: de sårbare barna har blitt overlatt til seg selv. For mange har hele perioden vært preget av krangling, slåssing og skriking. Det er i allefall det som har blitt fortalt til hjelpetelefonene, av noen av de over 15.000 barn og unge som har ringt Alarmtelefonen, Kirkens SOS, Røde Kors og Blå Kors i perioden 12. mars til 6. mai 2020. 

Alle familier har vel kranglet mer enn vanlig i disse ukene. Men for noen har intensiteten i samværet ikke bare ført til litt mere krangling. 144 av de 5860 som tok kontakt med Røde Kors i denne perioden har fortalt at de har blitt utsatt for slag, spark og overgrep.

Det er barnevernet som skal sørge for å hjelpe barn som lever under forhold som de 144 har varslet om. Ifølge Røde Kors har mange barn og unge trodd at barnevernet i likhet med resten av samfunnet har vært stengt under korona. Derfor kan det være at hendelsene blir en del av mørketallene som en studie (NKVTS- studien) fra 2019 har vist: kun 56 prosent av de voldsutsatte barna har fortalt noen om volden som skjer. Det vil si at de 55 027 barn og unge som mottok hjelp fra barnevernet i 2019, bare er toppen av isfjellet.  

Men selv om de voldsutsatte barna skulle få mulighet til å fortelle om overgrepene, er det å fortelle ingen garanti for å få hjelp. Ifølge NKVTS- studien har bare ett av fem barn som selv har fortalt eller hvor andre har meldt ifra fått hjelp av hjelpeapparatet i kommunene. 

Dette stemmer godt overens med det de som jobber i barnevernet har sagt ifra om ganske lenge nå. En undersøkelse fra 2015 utført av Fellesorganisasjonen viste at de ansatte i barnevernet «har en opplevelse av en enorm maktesløshet over ikke å ha tid til å hjelpe barn de har ansvar for godt nok».

Grasrotopprøret #heierna oppsto i 2019 som en reaksjon på Erna Solbergs uttalelse om at hun ønsket å se “flere suksesshistorier i barnevernet”, for å påpeke det politiske ansvaret det er å sørge for å gjøre slike suksesshistorier mulig. Opprøret har informert om hvordan saksbehandlerne mange steder ikke har noen mulighet til å ivareta hverken barnevernmeldingene eller barna de handler om. Det er for mange barn og saker, og alt for få ansatte. 

Utskiftingen av de ansatte i barnevernet sier sitt om arbeidsforholdene: én av fem barnevernansatte slutter hvert år – i de små kommunene slutter én av tre. 

De ansatte i barnevernet vil ha bemanningsnorm, slik at det ikke er kommunens økonomi og prioriteringer som skal avgjøre om utsatte barn får hjelp eller ikke. 

Men forslaget om bemanningsnorm ble nedstemt i Stortinget i 2019. 

Tiltakspakken på 400 millioner som regjeringen nå har satt av til de barna som ifølge Ropstad lider mest, er øremerkede midler. Øremerkingen forteller enten at informasjonsbehovet om utsatte barn er stort blant politikerne, eller at vi ikke snakker om de samme barna når vi bruker samlebegrepet “sårbare barn”. 170 millioner av tiltakspakken er øremerket tiltak for “tapt skoleprogresjon”, og kunnskapsminister Guri Melby uttalte i forbindelse med at pakken ble lagt på bordet at “sårbare elever skal ikke sakke akterut som følge av koronakrisen.” 

For de 144 sårbare barna som Røde kors har snakket med er det ikke først og fremst manglende studieprogresjon som bør gi grunn til bekymring. Det burde være slagene, sparkene og overgrepene hjemme. Og som Ropstad sier: “ vi vet at de barna og ungdommene som lider mest under koronakrisen er de som har hatt det vanskelig fra før”. 

De “sårbare “ hadde det vanskelig og trengte hjelp før korona. De trenger hjelp etter korona også. 

Alt tyder på at sjansene for det er mindre enn noen gang, siden kommunene må nedskalere- og ikke oppgradere de kommunale tjenestene som barnevernet er en del av. 

Fritt for å ikke være den som må forklare de barna som får bank hjemme at ingen bryr seg. 


(Mer om de “sårbare” i dette innlegget: https://skolemamma.no/2020/04/03/rapport-fra-en-tynnslitt-hjemmelaerer/

Kategorier
Barnehage Skole

Barna våre kan ikke effektiviseres!

I kjølvannet av skolestengingen er det skrevet mye om hvordan den nye situasjonen har vært en positiv erfaring for familien. En mulighet til mer tid sammen, til å være mer tilstede som foreldre, til å kunne involvere seg mer i barnas liv. Noen har kjent på gleden ved å ha tid til å lage sunn hverdagsmat fra bunnen av, andre har bakt surdeigsbrød sammen med barna. 

Not so much hjemme hos oss.

Ansvaret for hjemmeskole parallelt med hjemmekontor har gjort at tidsklemma har vært langt mer påtrengende enn i normale tider. Vi har knapt rukket å handle. Det har aldri vært så lite hjemmelaget mat som i denne perioden. Vi voksne jobber skift og bytter på å være lærer på dagen, jobbe på kvelden. 

Hver morgen har vi møtt dagen med effektivisering og overlevelse i tankene; hvordan komme smidigst mulig gjennom alle de tre blandede etappene i triathlonet med foreldreetappe, skoleetappe og arbeidstakeretappe?   

Derfor stod gleden i taket da vi fikk høre å nyhetene at skoleåpningen også skulle gjelde oss – neste uke skal vi få livet tilbake! 

Spørsmålet er hvilken skole de kommer tilbake til. Ifølge KS anslås det et tap for kommunesektoren på mellom 18 og 27 milliarder. Kommunene hadde det ikke fett fra før, og nå blir det verre hvis ikke noe gjøres. Resultatet av det vil være et tilbud til innbyggerne som er under et minimumsnivå.

I en tid der hvor det nesten ikke er mulig for kommunene å gi de lovpålagte tjenestene på grunn av dårlig kommuneøkonomi, har kommunalminister Nikolai Astrup uttalt at kommunene nå må tenke “effektivisering” og “innovasjon”.

Dette er bare fine ord for å gjøre ting litt billigere og enda litt raskere. Lærerne, barnehagelærerne og sykepleierne løp allerede fort – nå må arbeidet effektiviseres enda mer. Men hvordan har Astrup tenkt at dette skal løses? Arbeidet med barn kan ikke effektiviseres, mine barn kan ikke effektiviseres- og de er allerede innovert. Lærerne må ha den tida de trenger til å gi ungene en forsvarlig oppfølging. 

Forandringsfabrikken har gjennomført en undersøkelse blant 3000 elever, der hovedfunnet er at trygghet er essensielt for trivsel og læring i skolen. Da må også læreren ha nok tid til å kunne sikre at ungene er trygge – dersom de tvert imot møter en lærer som har flere oppgaver enn tid til å løse dem, så vil ikke forutsetningene for å skape trygghet være til stede. 

Og hvem går det utover?

Barna i barnehagene. Og elevene på skolene. VÅRE barn! 

Våre unger som fra før av hadde alt for få ansatte på barnehageavdelingen sin. 

Våre barn som nå får enda mindre muligheter til oppfølging og læring på skolen. 

Under koronastenging har alle vært bekymret for de “sårbare barna”.  Men nå som de sårbare barna skal tilbake til skolene, er omsorgen borte. Om bare skoler, barnehager, barnevern, eldreomsorg hadde fått en brøkdel av det næringslivet har fått i redningspakker under koronakrisen, hadde mye vært gjort. 

Lærerne i barnehager og skoler gis ansvaret for å ivareta barn som vi nå alle er enige om har ekstra behov for å bli sett, hørt og ivaretatt. 

Myndighetene krever samtidig  at barnehagene og skolene både ivaretar de pålagte smitteverntiltakene – OG at barna skal møte en hverdag hvor kravene til  innholdet er det samme som før. 

Det gis ikke ekstra tilskudd til flere lærere eller andre ansatte- og det på tross av at en stor del av arbeidsstokken ikke kan komme på jobb, fordi de selv er i risikogruppen. 

Det kan bety at det nå er færre ansatte tilstede for barna enn det er under normale tider. 

Samtidig har det private næringslivet nå mottatt redningspakker med beløp av en annen verden. For vi vil vel ikke miste Espresso House – som mottok 4 millioner i tilskudd- bare i mars måned.  

Det er høye tanker om hva innovasjon kan tilføre skoler og barnehager – her ser det også ut til at magi bør føres på lista over hva kommunalministeren råder kommunene til å satse på. 

Det er ikke med lett hjerte jeg sender barna mine tilbake til en skole som kanskje ikke har muligheter til hverken å drive med smitteverntiltak eller kan tilby et godt læringsmiljø. 

Blir det hjemmeskole på oss i tiden som kommer allikevel?