Kategorier
Skole

Barnehagedebatt på avveie

Rett før sommerferien la seg over landet, lanserte Storberget-utvalget forslag til endringer i finansieringen av barnehagene. Den siste tiden har de ansatte i barnehagekonsernene  engasjert seg i dette.. Forslagene fra Storberget vil føre til en  større kontroll av pengestrømmen i konsernene. Etter stadige avsløringer om velferdsmillioner som havner i private formuer, skulle man tro at det var ukontroversielt. En av de engasjerte er Jo Erik Øverby, daglig leder i Sjøskogbekken FUS barnehage. Den driftes av det kommersielle barnehagekonsernet FUS. Øverby hevder at han og hans kollegaer har fått et profitørstempel i panna av de som vil sørge for en større andel av barnehagetilskuddene går til barna.  

At de ansatte i kommersielle barnehager blir omtalt som barnehageprofitører, vil for de fleste være et ukjent fenomen. Men Øverbys tolkning av at kritikken  rammer de ansatte, er interessant og oppklarende. Hvis det er slik Øverbys kollegaer i de ulike konsernene oppfatter den politiske debattens kjerne, altså muligheten til å ta ut profitt på barnehagedrift, forklarer det mange av debattinnleggene fra de ansatte i barnehagekonsernene. De er nemlig preget av at de kjemper med nebb og klør for konsernledelsen sin. 

Men kritikken mot konserneierne handler ikke om de ansatte. Folk som jobber i barnehagene, kommersiell eller offentlig,  jobber alle hardt for å gi et så godt tilbud til barna som mulig. 

Kritikken handler om rammene Øverby og hans kolleger jobber innenfor. Å kritisere og ville endre at barnehagetilskudd  forsvinner vekk fra barnehagedriften og ned i eiernes lommer, burde heller Øverby anse som en mulighet og en støtte til ham og hans profesjon. Hadde konsernene brukt pengene på barnehagedrift, hadde Øverby hatt muligheten til langt flere kollegaer som kunne sørget for et pedagogisk tilbud hvor alle barn blir sett, slik han hevder han brenner for. Hvor kommer dette behovet for å beskytte konserneierne fra? 

Det overrasker meg at Øverby ikke har lest de samme skandaleoppslagene som meg. Hans arbeidsgiver har nemlig vært i medienes søkelys i flere år, på grunn av de store summene som de har ført ut av sektoren. Det brakte med seg mye oppmerksomhet da kjedens eiere tapte nesten en milliard på oljeinvesteringer, og like mye på andre investeringer. Men det er ikke den eneste investeringen konsernledelsen har brukt på andre ting enn barnehagene, blant annet har de kjøpt både luksuseiendommer og vikingskip (!). Før bemanningsnormen hadde FUS et langt høyere antall barn per ansatt i forhold til de kommunale barnehagene, i likhet med de andre konsernene, og ligger fortsatt lavt på norm. Derfor er ikke kritikken som er rettet mot FUS- konsernet uten rot i virkeligheten, slik Øverby hevder, og er heller ikke løgn eller svartmaling. 

Det er resultater av en uheldig finansieringsmodell- som gjør at de ansatte må ta ansvar for kvaliteten på tilbudet uansett hvor lite økonomisk handlingsrom de får, mens eierne kan tenke på seg selv og hva de skal kaste pengene på neste gang. 

Det er godt mulig at konsernledelsen har kommunisert til sine ansatte at kjeden ikke går med overskudd, og at Øverby baserer sine uttalelser på det. Han jobber tross alt i et konsern som har hatt mage nok til å kommunisere til ansatte og foreldre at kjeden har et ikke-økonomiske formål og at et eventuelt overskudd av driften forblir i barnehagen. Altså at konsernet drives på et ideellt grunnlag. Men hvor mange vikingskip kan et barnehagekonsern kjøpe før de ansatte lukter lunta? 

Det er bred folkelig oppslutning om å få på plass endringer som sørger for bedre kår for barnehagebarna. Det er et profesjonsansvar Øverby og alle som jobber i barnehage er forpliktet til, da barnehagens mandat er fundert på prinsippet om barnets beste. Å ta penger fra barnehagetilbudet fra barna er ikke barnets beste. Det er ikke myter uten rot i fakta som gjør at eierne i konsernet han jobber for har blitt omtalt som velferdsprofitører, det er eksemplene over bare noen få av mange som viser. Et kjapt googlesøk vil kunne gi den informasjonen han trenger. Etter det er gjort, foreslår jeg at Øverby og hans kollegaer inviterer konsernledelsen til en alvorsprat på kontoret.